Si gjerne «Nei takk!» til Den norske kirkes LHBT-kurs

En kortere versjon av denne teksten ble publisert i avisen Vårt Land 13.09.2022.

For tiden rulles det et nytt kurs ut for ansatte og bispedømmerådsmedlemmer i Den norske kirke (Dnk) som tematiserer LHBT-personers opplevelser i kirken og som skal styrke kompetansen på dette feltet. Det er alltid verdifullt å lytte til menneskers livserfaringer, men det er likevel sterke grunner til å være skarpt kritisk til hvordan dette kurset er lagt opp. Frimodig kirke ønsker derfor å gi ansatte og rådsmedlemmer stor frimodighet til å si «Nei takk!» til å delta på det «obligatoriske» LHBT-kurset som Kirkerådet inviterer til.


Hva slags kurs?

Siden i vinter (2021-2022) har kirkelig ansatte i flere bispedømmer fått innkalling til kurset med beskjed om at det er obligatorisk. Målet er at kurset skal bli landsdekkende. Kursholderne er ofte LHBT-personer som deler personlige livserfaringer i tilknytning til aktuelle tema. Kurset begrunnes bl.a. med et ønske om mer LHBT­kompetanse fra Ungdommens Kirkemøte i 2006, samt svar fra LHBT-ansatte i en arbeidslivsundersøkelse i 2019-2020 i Dnk.


Hvorfor si «Nei takk»?

Det er verdifullt å lytte til personlige livserfaringer. Men dette kurset synes å føye seg inn i en pågående, målrettet og bevisst strategi fra aktører i kirkens sentrale ledelse om å kneble røstene til alle med andre overbevisninger rundt tematikken. Vi har fått tilbakemeldinger om at deltakere i kurset opplevde det som «ensidig propaganda». Les mer om det her: Kirkens kurs om kjønn og seksualitet, ensidig propaganda for radikal kjønnsteori – Samlivsrevolusjonen

Ut fra den informasjonen som har kommet ut, synes ikke kurset å gi rom for nyanseringer, problematiseringer og meningsutveksling. Hvilke andre kurs deltar man på i arbeids-eller menighetsliv, der det ikke gis rom for refleksjon og motforestillinger? Vi finner det dessuten påfallende at det i stor grad er personer med ulik LHBT­identitet som har analysert resultatene av undersøkelsen, bestemt innholdet i kurset og selv underviser og leder dem.


Kan kurset være obligatorisk?

I vår kirkeordning er hverken Kirkerådet eller Den norske kirke som nasjonal kirke og som rettssubjekt overordnet menighetene, selv om Kirkemøtet er kirkens øverste representative organ. Kirkerådet er heller ikke overordnet prestene. Alle prester og andre ansatte kan selvsagt svare «Nei takk» til en slik invitasjon, uten frykt for å bli stigmatisert eller presset til å delta.


Hemmelighold rundt innholdet i kurset?

To av styremedlemmene i Frimodig kirke sitter også i Kirkerådet og/eller Kirkemøtet. De har i et års tid gjentatte ganger bedt om innsyn i kurset, fra Kirkerådet og fra en av kursholderne. De er hele tiden blitt bedt om å vente, men har ennå ikke fått noen informasjon. Dette oppleves som bevisst trenering og hemmelighold. Vår informasjon om kurset er derfor hentet fra generell omtale, fra ansatte som selv har deltatt på kurs, og fra det som nylig er publisert i en omtale fra Nidaros bispedømme.


Evaluering av arbeidsmiljørapporten

Lege og forsker Fred Andersen har i en evaluering påpekt at den aktuelle rapporten fra arbeidslivsundersøkelsen mangler en klar definisjon av ordet «diskriminering». Tallmaterialet i undersøkelsen er lavt, og funnene som ender opp i en konklusjon om behov for kurs, bygger først og fremst på følelsesmessige erfaringer av utenforskap blant kolleger. Les to artikler med evaluering av arbeidslivsundersøkelsen her: https://frimodigkirke.no/ressurser


Hva er kursets innhold og profil?

a) Personlige historier

I kurset har personlige historier en sentral plass. LHBT-personer deler sine erfaringer fra kirken som arbeidsplass og fra livet ellers.

Det er verdifullt å lytte til personlige livserfaringer. Men hvorfor får bare LHBT-personer med politisk/teologisk korrekte meninger slippe til? Hvorfor er mangfoldet av kristne LHBT-personer bevisst utelatt? Hvorfor får ikke kristne menn og kvinner med uønskede homofile følelser dele sine erfaringer? Og hvorfor får ikke noen av de mange LHBT-personene som har kritiske innvendinger mot den skeive ideologien, delta med sine erfaringer og refleksjoner?

b) «Trygge rom»

Kurset har fått tittelen «Kirken skaper trygge rom». Hvem skal kjenne på trygghet? Er det Åpen Folkekirke og Foreningen Fri som har definisjonsretten når det gjelder trygghet? Er det bare trygt der Bibelen ikke siteres når det gjelder likekjønnet samliv eller kjønn, f.eks. fra skapelsesberetningen? Er kirkens ledelse stolt over at deler av den kristne LHBT-gruppen er diskriminert og bevisst neglisjert i kompetansen som blir forsøkt overlevert?

Man snakker om at teologien også må formes av livserfaringer. Men hvem sine erfaringer? Vi velger å snu på det og minner om at evangeliet har relevans og sprengkraft i seg i møte med alle våre liv, uavhengig av våre erfaringer.

c) Kjønnsidentitet

Det er på tide å ta opp ideen om «kjønnsidentitet» til grundig og offentlig samtale. I virkeligheten er det et konstruert begrep som i seg selv er problematisk og villedende når det undervises overfor en hel generasjon i skolebøker og i media. Vi viser til den viktige artikkelen om begrepet i Magasinet Agenda: https://agendamagasin.no/debatt/tverrfaglege-bekymringar-om-bruk-av-kjonnsidentitet/

d) Pride

Det undervises også om Pride på kursene. I lys av kirkelederes ukritiske hyllest av Pride både i samfunn og i kirkerom, forstår vi at dette ikke fremstilles balansert og med nødvendige spørsmålstegn. Se f.eks. https://kirken.no/nb-NO/bispedommer/nidaros/tema/fagdager/kirken%20p%C3%A5%20pride/

Det er svært vanskelig å ha tillit til disse kursene fra Kirkerådet, når kirkeledelsen aktivt innhenter sin egen kompetanse hos Foreningen Fri og andre skeive organisasjoner. Å ha slike kontroversielle rådgivere inn i kirkens innerste anliggender, skader troverdigheten hos store deler av medlemsmassen i Den Norske Kirke.

e) To likestilte syn?

Fra vedtaket rundt likekjønnet vigsel og ekteskap i 2017 har det vært to likestilte syn på likekjønnet vigsel i Dnk. Dette innebærer selvfølgelig også ulike syn på hva kristen samlivsetikk er, ulike syn på kjønn og kjønnspolaritet, barns rett til mor og far osv. Vi våger å påstå at den radikale kjønnsideologien med sin oppløsning av grunnleggende strukturer og ordninger, ikke hører hjemme i en kristen kirke. I den nåværende situasjon burde i alle fall to syn komme klart fram – også på kurs om LHBT. Hvor er respekten for mangfoldet, og for to sidestilte syn?

f) Hvilken kompetanse trenger vi?

Det som presenteres i kirkens LHBT-kurs, synes å være et tydelig ekko fra det sekulære samfunnet. Nesten daglig får vi i samfunn og kulturliv, media og skoler ufrivillig del i tankegods som bryter med biologi, sunn fornuft og bibelsk tro. Den kompetansen vi kanskje mangler mest, handler bl.a. om god informasjon og kunnskap angående årsaker til den økende forvirringen rundt kjønn blant barn og unge, og hvordan vi kan møte dem som opplever det. Dette inkluderer også å lytte til menneskers livserfaringer, og tilegnelse av god kompetanse i sjelesorg i møte med mennesker i ulike livssituasjoner.

Det er ikke minst empatien og engasjementet overfor barn og unge som sliter med sitt selvbilde, som driver oss i Frimodig kirke til å søke mer innsikt i slike krevende temaer. Dette burde også Den norske kirke sentralt ha genuin interesse av å tilegne seg. I respekt for menneskene det gjelder, er det en uholdbar tilnærming å møte innfløkte utfordringer med enkle og endimensjonale slagord om at «alle skal få være seg selv» og «elske hvem man vil».

Vanskelige spørsmål krever solid innsikt i ulike aspekter ved en tematikk. Kompetansen vi trenger, får vi også gjennom å lytte til foreldre som erfarer at deres barn og unge blir skadelidende av budskap som formidler usannheter relatert til påstander som f.eks. å være «født i feil kropp». I den senere tid er det et økende antall foreldre som saksøker helsevesenet i ulike land for ideologisk basert feilbehandling av deres barn. Se f.eks. Når aktivisme trumfar evidensbasert praksis -smp.no

g) Alternative kurs

Som kirke er vi kalt til å hjelpe hverandre i å følge Jesus Kristus som Frelser og Herre. Ingen grupperinger eller flagg skal få mer fokus enn korset og oppstandelsens mirakel. Frimodig kirke stiller egne lister til Kirkevalget i 2023. Vi ønsker å velsigne alle mennesker og ønsker at alle skal bli godt behandlet i kirken, men dette kurset bidrar ikke til det, da det har en sterk ideologisk slagside. Vi ønsker derfor frimodig å informere ansatte og medarbeidere i DnK om alternative kurs og ressurser som f.eks. finnes på www.samlivsbanken.no, www.transinfo.no, www.livingout.org og lignende nettsteder. Her kan man alene eller sammen med kolleger, folk i menigheten eller familie søke nyttig kompetanse på aktuelle tema rundt samliv, kjønn, seksualitet m.m.


Konklusjon

På bakgrunn av de nevnte forhold oppfordrer vi alle kirkelig ansatte og medlemmer av bispedømmerådene til å vurdere å si «Nei takk» til deltakelse i LHBT-kurset. Ingen skal presses til taust å motta budskap som bryter med egne teologiske og etiske overbevisninger.

La oss være gode kolleger for alle slags mennesker og møte enhver med vennlighet, saklighet og respekt!

På vegne av styret i Frimodig kirke,

Sverre Elgvin Lied Styreleder