– LHBT-personers arbeidsforhold i Dnk

Evaluering av metode, tolkning og presentasjon av resultatene

v/Fred Andersen, MD PhD.

*********

Formålet med studien var å belyse hvordan og i hvilken grad ansatte i Den norske kirke (Dnk) med LHBT identitet utsettes for spesielle belastninger og utfordringer i utøvelsen av sitt yrke.

Studien skal besvare tre problemstillinger: 1. Er personer med LHBT identitet inkludert i menighets og organisasjonslivet? 2. Hvordan behandles personer med LHBT identitet ved ansettelser i Dnk? 3. Utforming av liturgi og ritualer for velsignelse av likekjønnet samliv og ekteskapsinngåelse i Dnk.

*********

I den kvantitative delen av studien er spørreskjema sendt ut til alle ansatte i Dnk (5297 personer). Svarprosenten er 34 % eller fra 1801 respondenter. Av disse er det 120 personer med LHBT+ identitet. Respondentene fordeler seg på alle bispedømmer og alle nivåer i Dnk. Spørreskjemaene er ikke vedlagt rapporten. Analysene har delvis skjedd i eller mellom grupper (120 respondenter med LHBT identitet, 1654 respondenter uten LHBT identitet), delvis i et samlet materiale

I den kvalitative delen er 17 personer med LHBT identitet intervjuet.

***********

Generelt er det grunn til å understreke at forskningsprosjekteter komplisert, men studienhar en god og velbegrunnet design (primært kvantitativ supplert med kvalitativ del) og er gjennomført på en tilfredsstillende måte.

Det fremgår imidlertid ikke entydig hvordan rekruttering av personer til den kvalitative delen av studien har foregått. Hvordan sikret man seg at de 17 som ble rekruttert var blant de 120 med LHBT identitet som deltok i den kvantitative delen av studien?

Det er ikke gitt noen fyllestgjørende definisjon av begrepet diskriminering.

Det er heller ikke gitt noen definisjon av hva forfatterne legger i begrepet Konservative kristne ut over en negativ holdning til likekjønnet samliv. Begrepet konservativ er derfor satt i anførselstegn i denne evalueringen.

Forskningsprosjektet er metodologisk utfordrende fordi materialet er skjevfordelt. Respondentene som utgjør fokusgruppen (LHBT gruppen120 personer eller 2,2 % av alle kirkelige ansatte, eller 6,6 % av alle respondentene), erliten sammenliknet med det totale antall ansatte i Dnk (5297 personer) og sammenliknetmed antallet respondenter uten LHBT identitet (Heterofil gruppen 1654 personer). Konsekvensene av dette gjenspeiles både i analysene og i tolkning av resultatene. Fokusgruppen blir for litentil at den kanfordeles på undergrupper (kategorier),f eks på bispedømmer. I spørsmålet om diskriminering fordelt på bispedømme er alle besvarelsene (1801 respondenter) inkludert i analysen  Vi får altså ikke vite antallet LHBT personer i hvert bispedømme som har besvart spørreskjema. Dette er statistisk og forskningsetisk begrunnet, men det medfører at det ikke kan sies noe om hvor mange personer med LHBT identitet i hvert bispedømme som faktiske har vært utsatt for diskriminering. Resultatanalysen viser at det i de mest «konservative»bispedømmene er minst diskriminering. Dersom det er få eller ingen respondenter med LHBT identitet fra de «konservative» bispedømmene, bygger resultatet nesten utelukkende eller utelukkende på svar fra den heterofile gruppen.

Flere intervjuer i den kvalitative delen av studien synes å vise at det er samarbeidet med «konservative» kristne som utgjør det største stressmomentet for personer med LBHT identitet selv om disse heterofile «konservative» gjør sitt ytterste for å vise toleranseog legge til rette for et godt arbeidsmiljø både kollegialt og som ledere, og det til tross for at de svært sjelden selv står for diskriminering. De kristen «konservatives» blotte nærvær synes å skape ubehag for personer i fokusgruppen. Flere av de kvalitative intervjuene (blant 17 personer med LHBT identitet) viser i tillegg at selve eksistensen av en aksept for et «konservativt» syn på likekjønnet ekteskap i kirken utgjør et psykisk stress/ubehag.

De videre analysene av materialet, basert på de gitte kriterier for «konservative» holdninger (negativ til likekjønnet samliv), viser at det ikke finnes noen signifikant samvariasjon mellom graden av «konservative» holdninger blant kirkens medlemmer og forskjellen i trivsel og medvirkning mellom ansatte med og uten LHBT identitet. Det betyr at de forskjeller som er påvist, er usikre og kan ha oppstått ved en tilfeldighet (Fig 4.6). 

Ser vi resultatene fra den kvantitative og den kvalitative analysen i sammenheng, er det ikke mulig å trekke noen sikker konklusjon om hva en «konservativ» holdning blant kirkens ansatte har å si for arbeidsmiljøet for LHBT ansatte, hverken i vigslede eller i ikke vigslede stillinger.

Spørsmålet om synet på likekjønnet samliv blant alle respondentene er lagt til grunn for inndeling av bispedømmene etter graden av konservative holdninger. Det er ikke gitt at dette enkeltstående kriteriet er dekkende for en slik definisjon og kan i tillegg virke unødvendig stigmatiserende

Det studien ikke er designet for å vise, er hva de holdninger som kommer frem blant personer med LHBT identitet, har å si for arbeidsmiljøet i Dnk for gruppen «konservative» kristne. Negativ fokusering på deres eksistens og tilstedeværelse i Dnk kan i seg selv være ekskluderende.

*********

Diskriminering

Både forskerne og fokusgruppen synes å legge mer i begrepet diskriminering enn bare brudd på arbeidsmiljøloven. Følelsen av utenforskap og ekskludering synes å vektlegges. De kvalitative intervjuene understreker betydningen av de subjektive og emosjonelle følelsene som kan oppstå i gitte situasjoner og sammenhenger selv om de objektivt sett ikke representerer diskriminering. Disse følelsene/opplevelsene må likevel respekteres, men gjør diskriminering vanskelig forskbar.

Hver femte ansatt eller 24 personer fra LHBTgruppenhar svart ja på spørsmålet om opplevd diskriminering. I tillegg kommer 10 personer som har krysset av vet ikke på dette spørsmålet.

Kirkens arbeid for å bedre arbeidsmiljøet og inkludere personer med LHBT identitet i sin tjeneste oppfattes av et stort flertall av respondentene som positivt. Det oppleves over tid som lettere for LHBT personer å være ansatt i Dnk.

Den hyppigste formen for diskriminering er å bli mobbet/trakassert av brukere/kirkegjengere (12,5 %). Det skjer dobbelt så ofte som mobbing/trakassering av kolleger eller overordnede.

Konklusjon:

Forskningsrapporten fra Fafo/KIFO gir en indikasjon på opplevd diskriminering og psykisk belastning for ansatte med LHBT identitet i Den norske kirke. Bildet er ikke entydig, men viser psykososiale utfordringer i tilknytning til samarbeidet med konservative kolleger og overordnede. Disse opplevelsene er i hovedsak subjektive og emosjonelle og meget sjelden et resultat av direkte mobbing eller trakassering. Brukere/kirkegjengere er oftest kilden til denne typen diskriminering.