Av: Sverre Elgvin Lied, styreleder i Frimodig kirke. Sverre holdt dette innlegget på Oslo Symposium, fredag 18. august 2023. Se innlegget i opptak fra Oslo Symposium her.
Derfor kan vi være frimodige. Og i det ligger det et kall til hele vår kirke, på tvers av kirkesamfunn: Vi er kalt til å være Guds frimodige kirke: Guds lys og salt i denne verden.
Og denne verden trenger det. Den lengter etter det. Verden lengter etter at Guds folk skal reise seg frimodig så verden kan se og bli berørt av lyset fra Jesus, og de kan kjenne den friske og kraftfulle saltsmaken av Guds rike.
Gud har bare ett folk og en kirke, og han har sin kirke trygt i sin hånd. Og det gjelder også den delen av Guds kirke som har navnet Den norske kirke, der jeg og vi som er med i Frimodig kirke har vår tilhørighet.
Gud har ikke gitt opp Den norske kirke. I så fall ville ikke jeg stått her i dag. For jeg, og mange med meg, kjenner på et kall til å være her og tjene her.
Og jeg kjenner at Gud stadig på nytt gir meg frimodighet og fred til å stå i dette. Jeg er ikke egentlig så glad i å stå på barrikadene, og derfor så synes jeg noen ganger det er litt slitsomt.
Og da har jeg igjen og igjen blitt overrasket over en fred som jeg ikke helt skjønner hvor kommer fra. Eller jeg skjønner jo det.
Det er mange som ber for meg og det er jeg utrolig takknemlig for. Og det gir meg frimodighet.
Frimodig kirke ønsker å være en stemme og en bevegelse som kaller kirken tilbake igjen til sine røtter og til kildene med friskt og levende vann:
For det første: Tilliten til Bibelen som Guds gode ord og rettledning for oss.
For det andre: Åpenhet for Den hellige ånds nyskapende liv og kraft. Og dersom kirka lytter til det, og vender tilbake igjen til kildene som Gud har gitt oss, så vil det skje en fornyelse.
Noen tror at man kan få til endring i kirken gjennom å presse gjennom sentralstyrte vedtak.
Derfor har vi valgt – under litt tvil – å gå inn også i kirkepolitikken og stiller lister til årets kirkevalg. Og det er et stort bønneemne.
Men vi har fått utrolig mange gode folk på våre lister. Jeg er imponert over både kvaliteten, kompetansen og ikke minst den motivasjonen og innsatsviljen mange av de har til å gå inn i et krevende landskap og gjøre en jobb.
Og noe av de vi er opptatt av i denne sammenhengen det er at kirken den bygges nedenfra. Den bygges først og fremst lokalt.
Noen tror at man kan få til endring i kirken gjennom å presse gjennom sentralstyrte vedtak, som menighetene må akseptere enten de vil eller ikke. Og, ja, den formen for endring er mulig, men da forsvinner jo det lokale engasjementet og livet.
Frimodig kirke ønsker å gi lokalmenighetene større frihet og handlingsrom. Og vi ønsker å stimulere til en ny frimodighet på evangeliets vegne.
For det er jo når Ordet forkynnes klart og frimodig at det kan få muligheten til å berøre, skape og fornye i enkeltmenneskers liv og i lokalmenighetens liv.
Derfor vil vi arbeide for en god søndagsskole i alle menigheter, bibelkvelder, Alpha-kurs og alt annet som kan gjøres for at troen kan vokse gjennom bibelfundert undervisning, bønn og levende kristent fellesskap.
Og så har vi et hjerte for barn og unge. Det skjer mye spennende blant ungdom for tiden. Og ungdom de bryr seg ikke om hvilket kirkesamfunn som står over kirkedøra.
Men svært mange ungdommer er innom dørene i Den norske kirke på ulike måter. Og vi vil være med å stimulere til flere levende barne- og ungdomsarbeid, der de kan få kjenne fellesskap, få næring for sin tro og sunn og god bibelsk veiledning.
Og i den sammenhengen vil vi også arbeide for å skjerme barn og unge for radikal kjønnsteori, som skaper så mye forvirring og usikkerhet. Kirken skal være et trygt rom og beskytte de svake. Det er vi tydelige på i vårt valgprogram.
Ikke minst ønsker vi å stimulere til et frimodig Jesus-fokus i menighetene. «Jesus er Herre!» Det er den eldste kristne bekjennelsen.
Og det er en sånn herlig kraft i den bekjennelsen. Og derfor har vi i Frimodig kirke programfestet at kirken den er ikke vår. Kirken er Guds kirke.
Og der er det Jesus som er Herre. Og det er også han som bygger sin kirke. Og det er jo her det er så spennende at vi kan få være med på det Gud gjør.
Det handler ikke om «Hvilken kirke vil du ha?» Det handler ikke om at vi skal bygge kirka etter vår design. Det blir det ingen greie på.
Men det handler om at du er invitert til å komme inn til nådens sted der du kan la deg berøre, rense og forvandle av Ordet, av sakramentene og av Den Hellige Ånds nærvær i og gjennom det kristne fellesskapet.
Og det er denne fornyelsen av lokalmenighetene og videre av hele kirka som Frimodig kirke kjenner at vi er kalt til, og som vi vil arbeide for og som vi har tro på at kan skje.
Men så møter jeg så mye resignasjon og motløshet og oppgitthet. Det nytter ikke. Er det nå egentlig noen framtid for oss innenfor Den norske. Dere kjemper en håpløs kamp. Det er David mot Goliat.
Ja, menneskelig sett ser det ikke lett ut. Motstanden i samfunnet mot en del tradisjonelle kristne standpunkt er helt enorm. Og det har forplantet seg i kirka, og det kan vippe den tøffeste av pinnen. Det er David mot Goliat.
Men du vet jo hvordan den historien gikk! Så det er et veldig godt utgangspunkt. Bibelen og kirkehistorien er full av eksempler på at Gud elsker å vise sin storhet gjennom mennesker med et svakt og tilsynelatende dårlig utgangspunkt.
Og for David var kanskje nøkkelen den gangen nettopp frimodighet. David hadde en utrolig frimodighet. Ikke for den han var i seg selv, men fordi han hadde tillit til at Gud var med ham.
Dere, vi skal få lov til å rette ryggen. Vi trenger ikke skamme oss over evangeliet, eller tilpasse evangeliet så det høres mer spiselig ut. For evangeliet, slik det er gitt oss i Skriften, det er Guds kraft til frelse for mennesker i dag.
Og så skal alt det vi gjør skje i kjærlighet. For det er kjærligheten som driver Gud til å handle. Vår motstander er ikke mennesker.
Det er helt andre krefter vi egentlig har å kjempe mot. Og derfor sier Jesus: «Velsign dem som forbanner dere, og be for dem som forfølger dere. La deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen.»
Så vi står i en spennende kamp. Og det er en kamp der vi trenger å holde oss nær til kildene i vårt eget liv.
Og vi trenger å støtte hverandre på tvers av menigheter i dette. For vi er alle kalt til å være med i Guds frimodige kirke!
Så en utfordring til slutt:
Hvis du er medlem i Den norske kirke: Støtt oss ved kirkevalget og gi oss din stemme. Og er du medlem i et annet kirkesamfunn: be for oss! Be for kirkevalget. Be for Den norske kirke.
Og til oss alle: La oss stå sammen i bønn. For det er bare ett Guds folk. Og vi trenger å støtte hverandre. La oss rette ryggen sammen og sammen være frimodige på det evangeliet som er Guds kraft til frelse for mennesker i dag.