Dette innlegget ble holdt av Andereas Holm (Agder og Telemark) under generaldebatten på Kirkemøtet 2026.
eg vil begynne å takke for en veldig fin gudstjeneste i dag! Takk til preses for en fin preken som tok opp veldig sentrale ting i troen: om Guds sympati med oss; at Han lider med oss, at Han bærer våre synder og hvordan Han møter oss med nåde og sannhet.
I media er det mye om kronprinsessen og Bård Norheim sa i Vårt Land at «intervjuet likner mest på et skriftemål hvor folket inntar prestens rolle. Det er folket som skal gi tilgivelse.»
Jeg skal ikke gå mer inn i den saken, men den viser at synd og skyld og behovet for tilgivelse i høyeste grad er aktuelt og viktig også i dag. Vi trenger en kirke som taler sant om synd, og som taler sant om Guds kjærlighet, nåde og tilgivelse.
En av våre bekjennelsesskrifter er Luthers lille katekisme. Der finnes veldig mye bra innehold som jeg tenker bør være med i planer for kirkelig undervisning.
I katekismen finnes fem deler: budene, troen, fader vår, dåp og nattverd. Og så kommer en ekstradel om skriftemålet. Det sier noe om at det personlige skriftemålet var viktig for Luther.
Her tror jeg at vi som kirke har en litt gjemt skatt som kan være til stor velsignelse. Å få legge frem det som tynger og bekjenne syndene for Gud og foran en annen person og få høre syndenes tilgivelse, er noe jeg opplever veldig befriende.
Vi har sett på flere kristne internatskoler at et opplegg som kalles krigerne og søstrene, der ungdommene bekjenner synder for hverandre, blitt veldig populært og fått bety mye. Det viser på et behov som jeg tenker at Den norske kirke trenger å ta på alvor, både for unge og for eldre.
Så dette innlegget er en oppfordring til spesielt biskopene, men også kirken som helhet å gi skriftemålet mer fokus, og legge til rette for at det skal kunne brukes mer.