Dette innlegget holdt Therese Egebakken (Stavanger) under generaldebatten på Kirkemøtet 2026.
I et stadig mer polarisert og krevende samfunn, der konflikter og uro ute i verden også øker, er det viktig at vi snakker sammen på tvers av uenigheter og ulikheter. Vi må holde viktigheten av og arbeidet med dialog og religionsdialog høyt. Jeg heier på dette.
Samtidig kan gode intensjoner om dialog med mennesker tilhørende andre religioner, kanskje særlig islam og muslimer, ende med at vi går altfor langt. Det er det en rekke eksempler på i kirken dessverre.
Når så du sist en moske invitere til og arrangere kristent påskemåltid? Nettopp. Det kommer trolig aldri til å skje heller og riktig og bra er det. Likt som at Den norske kirke burde aldri heller arrangere og invitere til det muslimske iftar-måltidet.
Kirkens oppdrag er å kalle mennesker til å være Jesu disipler. Flere eks-muslimer i Norge er bekymret for og flere muslimer kommenterer også kirkens naivitet i møte med Islam.
Menigheter i folkekirken inviterer i dag til og arrangerer muslimsk iftar-måltid. Dette er dramatisk og svært oppsiktsvekkende. Fordi vi som kirke tror på Jesus som verdens frelser og Gud, men inviterer likevel til et måltid forankret i en annen religion som ikke anerkjenner dette.
Uansett om iftar-måltid foregår i en kirkekjeller, kirkerommet eller i kirkehagen, så er dette like alvorlig- også fordi det ikke er kirkens oppgave å gjøre islam. Kirken skal ikke invitere til muslimske feiringer eller markeringer. Dette er moskeens oppgave.
Iftar-måltidet folkekirken er ivrig på å arrangere og invitere til, er et måltid som markerer at muslimer bryter fasten under deres hellige måned som kalles Ramadan. Iftar har mange muslimsk, religiøse aspekter ved seg og tilhører religionen Islam.
La kirken være kirke og moskeen være moské. Gud er ikke Allah og Allah er ikke Gud.
«Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg, sier Jesus» i Johannes 14,6,