27.08.2018

Om noen dager arrangeres ”Stavanger på skeivå 2018”. Hovedarrangør er FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Før du takker ja til en oppfordring om å gå i paraden 8. september, inviterer vi deg til å reflektere over hva du støtter opp om. I Pride-paraden heier du på langt mer enn homofiles rettigheter.

Kulturelt klimaskifte

Den norske kirke har vært gjennom en utmattende vigselsstrid gjennom flere år, parallelt med et kulturelt klimaskifte i samfunnet. Kirkefolket ønsker forståelig nok et annet fokus. Derfor har de kritiske stemmene nesten stilnet i den større debatten om familie- og kjønnsideologi. Men Pride handler ikke om ja eller nei til kjærlighet. Det handler heller ikke om hvilke rammer kirken skal anbefale for to av samme kjønn som ønsker å leve forpliktende. Her er vi nemlig nå utenfor Pride-ideologiens interessesfære. Der kjempes det for en grenseløs seksualitet med uante konsekvenser for dem som kommer etter oss.

Vi vil trekke fram tre punkter i Pride-ideologien som vi mener er dramatiske:

1) Normalvarianter. Alle typer kjønn, kjønnsuttrykk, kjønnsidentiteter og seksuelle orienteringer er likestilte «normalvarianter». All seksualitet, alle typer samliv og alle seksuelle handlinger mellom samtykkende voksne betraktes som positivt. Hetero, homo, bi, poly, pan, inter, og trans er eksempler på slike likestilte varianter, like naturlige, normale og etisk høyverdige for barn og voksne, for familier og samfunn. Antallet kjønn, kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og seksuelle orienteringer er flytende, men i en oversikt fra FRI finner man 18 slike normalvarianter. Foreningens nåværende leder sa i et avisintervju: «Alle samlivsformer har lik verdi, og vår vedtatte politikk er at det verken er antall personer eller kjønn som skal avgjøre hva slags verdi samlivsformen har.» Polygami og polyamorøse forhold er naturlig nok en integrert del av dette seksuelle mangfoldet, som foreningen FRI kjemper for.

2) Etisk relativisme. I FRI’s ideologi er betydningen av kjønn, av mann og kvinne, av far og mor, opphevet. Forskjellen på norm og unntak er visket ut. Ingen samlivsform eller seksuell atferd kan regnes som bedre enn andre. Denne ideologien opphøyer grenseløs seksualitet, ekstrem individualisme og en radikal etisk relativisme til samfunnets norm og ideal.

3) Manglende barneperspektiv. Fokus ligger på voksnes krav, ønsker og behov. Barneperspektivet får minimal oppmerksomhet. Barn må i stor grad tilpasse seg de voksnes levesett og skiftende samlivsformer. I år er ”Familie” hovedtema for Pride-arrangementene. FRI arbeider for at familiebegrepet ikke lenger skal defineres ut fra religiøse eller kulturelle forestillinger om hva en familie er. Å påpeke FN´s barnekonvensjon om barnas rett til å kjenne sin biologiske mor og far, er avleggs og intolerant. Blodsbånd og slekt, arv og gener er derfor irrelevant og uvesentlig i et menneskes liv. Mot en slik tenkning skrev psykologspesialist og barnefaglig sakkyndig Marit Johanne Bruset modig i Sunnmørsposten, 24. august : ”Mine erfaringer frå fleire tiår i klinisk arbeid med barn, unge og vaksne er i tråd med Barnekonvensjonen når det gjeld barn sitt behov for både ei mor og ein far”. Bruset var tidligere positiv til kampen for assistert befruktning i Norge. I dag sier hun at hun ikke så for seg den utviklingen dette skulle ta. I lys av Pride-ideologien mener hun at vi langt på vei er i ferd med å skape et samfunn der voksnes behov trumfer barnas. Bruset våger å heve stemmen i et fagmiljø der de fleste går ukritisk i takt.

«Stavanger på skeivå» oppfordrer menigheter og kristne til å delta i Pride-paraden, 8. september. Du kan frimodig henvise til Pride-ideologien og takke vennlig nei. Kanskje blir det ikke oppfattet slik, men for oss er det en nestekjærlighetshandling å ikke gå.

Vidar Mæland Bakke
Nestleder i Frimodig kirke

Sofie Braut
Styremedlem i Frimodig kirke