07.05.2018

I løpet av våren og sommeren arrangeres Pride-parader i en rekke norske byer. Finnes det egentlig noen god grunn til ikke helhjertet å støtte det som har overskriften ”Norges største feiring av skeiv kjærlighet og mangfold”?

Den viktigste grunnen til manges skepsis er «FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold». Denne foreningen er hovedarrangør eller medarrangør av de norske Pride-paradene. Fra å være en stemme for homofiles rettigheter i samfunnet, har foreningen, som teller ca 2.000 medlemmer, i dag en mye bredere agenda. Det uttalte idealet er et grenseløst seksuelt mangfold, i klar opposisjon til tradisjonelle normer og familieverdier.

Pride understøttes av en radikal kjønnsideologi. Hovedtrekkene i denne ideologien kan oppsummeres i tre punkter:

1) Premisset. Alle typer kjønn, kjønnsuttrykk, kjønnsidentiteter og seksuelle orienteringer er likestilte «normalvarianter». All seksualitet, alle typer samliv og alle seksuelle handlinger mellom samtykkende voksne betraktes som positivt. Hetero, homo, bi, poly, pan, inter, og trans er eksempler på slike likestilte varianter, like naturlige, normale og etisk høyverdige for barn og voksne, for familier og samfunn. Antallet kjønn, kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og seksuelle orienteringer er flytende, men i en oversikt fra FRI finner man 18 slike normalvarianter. Foreningens nåværende leder sa i et avisintervju: «Alle samlivsformer har lik verdi, og vår vedtatte politikk er at det verken er antall personer eller kjønn som skal avgjøre hva slags verdi samlivsformen har.»

2) Relativismen. I FRI’s ideologi er betydningen av kjønn, av mann og kvinne, av far og mor, opphevet. Forskjellen på norm og unntak er visket ut. Ingen samlivsform eller seksuell atferd kan regnes som bedre enn andre. En gjennomført etisk relativisme er opphøyet til norm.

3) Voksenperspektivet. Fokus ligger på voksnes krav, ønsker og behov. Barneperspektivet får minimal oppmerksomhet. Hevdes det fra noen at det er en menneskerett for barn å kjenne sin biologiske mor og far, stemples dette som diskriminering og intoleranse. FRI arbeider for at familiebegrepet ikke lenger skal defineres ut fra religiøse eller kulturelle forestillinger om hva en familie er.

Pride-arrangørene oppfordrer Kirkens representanter lokalt og regionalt til å delta i paradene. Vi kan frimodig takke vennlig nei. Vi sier ikke av den grunn nei til kjærlighet, mangfold og toleranse. Men vi sier nei til å støtte en grenseløs kjønnsideologi.

Vidar Mæland Bakke
Nestleder i styret for Frimodig kirke