November 2019

De siste årene har det vært en alarmerende økning i antallet barn og unge som føler at de er ”født i feil kropp”. Mange tror at det å gjennomgå et kjønnsskifte ved hjelp av uopprettelig hormonbehandling og kirurgi, vil løse utfordringene deres.

Som et bredt nettverk på tvers av yrker, politisk tilhørighet, livssyn, kultur og seksuell orientering, ønsker vi å belyse denne urovekkende utviklingen blant barn og unge. Vårt mål er at foreldre, ungdommer, lærere, helsepersonell, politikere og den øvrige befolkningen skal informeres om at mye står på spill.

Aktuell situasjon

Det som før var en liten gruppe med alvorlig kjønnsdysfori (manglende samsvar mellom biologisk kjønn og opplevd kjønnsidentitet), har nå økt til det mangedobbelte i en rekke vestlige land. Blant barn og unge som sliter med disse utfordringene, har over 70 prosent psykiske tilleggsplager.

Frem til nå har en ekspertgruppe ved Nasjonalt Behandlingssenter for Transseksualisme (NBTS) hatt ansvaret for vurderingen og behandlingen av alvorlig kjønnsdysfori. Nå presser imidlertid både politikere, aktivister og private klinikker på for at såkalt kjønnskorrigerende behandling skal kunne gis lokalt. Dette skjer til tross for at det ikke finnes vitenskapelig evidens for at behandlingen har en positiv helseeffekt. Tvert imot viser det seg at selvmordsfaren og de psykiske problemene ikke minsker etter behandlingen, samt at det er knyttet alvorlig bivirkninger til denne behandlingen.

Internasjonale undersøkelser viser at 80-95 prosent av barn med kjønnsdysfori faller til ro i sitt biologiske kjønn etter puberteten hvis de blir tilbudt ikke-medikamentell behandling. Det kan bl.a. handle om samtaler, familieterapi og ulike målrettede tiltak.

I Sverige krever myndighetene nå en utredning fra sitt eget Helsedirektorat fordi helsepersonell driver eksperimentell behandling på barn som tror de er «født i feil kropp». Ikke minst har skepsisen økt etter at den ferske TV-dokumentaren «Tranståget och tonårsflickorna» åpnet øynene på politikere og helsepersonell. Skepsisen vokser også i andre land. Flere mener at situasjonen kan utvikle seg til å bli en av de største skandalene i medisinsk historie.

På tross av den økende uroen i flere land er det nylig fremmet en rekke forslag i Stortinget, hvor politikerne bl.a. krever at det utvikles et lavterskeltilbud i kommuner og fylker for personer med kjønnsdysfori. Hvis dette får politisk tilslutning, vil skolehelsetjenesten, fastleger og lokalt helsepersonell kunne få i oppgave å utrede og behandle barn, unge og voksne med pubertetshemmende medikamenter og kjønnshormoner, og å henvise til kirurgi på kjønnsorganer. Risikoen for uopprettelig feilbehandling vil med dette kunne øke dramatisk.

Vi er sjokkert.

Norske politikeres manglende innsikt i hva kjønnskorrigerende behandling innebærer, er dypt bekymringsfull. De som erfarer usikkerhet rundt egen kjønnsidentitet, trenger å bli møtt med et forsvarlig og forskningsbasert behandlingstilbud. Myndighetene bør derfor bygge ut den psykiske helsetjenesten, tilby medisinfrie alternativer og ha en varsom tilnærming til barn og unge i identitetskrise. Ansvaret for utredning og behandling av alvorlig kjønnsdysfori bør fortsatt ligge hos NBTS.

Årsaker til kjønnsforvirringen

Det er på høy tid å sette søkelyset på hva som påvirker barn og unge. Mange faktorer bidrar til økt forvirring og usikkerhet. Den viktigste kanalen for spredning av denne forvirringen er sosiale medier og internett. Et nettsted som gjør dette, er «Ung.no». Det driftes ved offentlige midler og anbefales av helsesykepleiere. «Trans-coacher» i inn- og utland står i kø for å bekrefte de unges usikkerhet. De veileder barna bort fra foreldrene, dersom ikke barnet får deres støtte i ønsket om kjønnsskifte.

Vi tror mange foreldre er uvitende om at deres barn og unge utsettes for en radikal, kjønnspolitisk agenda der kjønn fremstilles som flytende og elastisk, og som en «sosial konstruksjon». Kjønn som biologisk og medisinsk realitet benektes og fremstilles som gammeldags og intolerant.

De som fronter den radikale kjønnsagendaen i Norge, får store summer i statsstøtte. De har adgang til skoler, barnehager og helsevesen, utdanningsinstitusjoner, barnevern og politi, bl.a. gjennom undervisningsopplegg som «Rosa Kompetanse», «Restart» og «Trygg i eget uttrykk». All forskningsbasert kunnskap om biologi blir satt til side, og følelser rundt kjønn er det eneste som teller. Ved bruk av såkalt ”normkritikk” vil man oppløse biologiske fakta. Denne type ensrettet og uvitenskapelig undervisning skaper stor usikkerhet hos våre barn og unge, særlig hos de mest utsatte og sårbare.

Vi oppfordrer foreldre til å følge med på hva som skjer på barnas arenaer. De bør stille kritiske spørsmål til det de møter av informasjon fra helsestasjoner, fra kjønnsradikale undervisningsopplegg og kurs, og fra tilbud i «Den kulturelle skolesekken», f.eks. forestillingen «Tobias og den dagen det smalt». Søk info hos GENID (genderchallenge.no) som er et politisk og religiøst uavhengig nettverk.

Astrid Margrethe Gustad Angelus, adjunkt
Tor Martin Austad, selvstendig næringsdrivende
Marianne Brattgjerd, universitetslektor/stipendiat
Marit Bruset, psykologspesialist
Christina Ellingsen, høyskolelærer
Tonje Gjevjon, kunstner/spaltist/feminist
Gunnar Gjevre, lærer/adjunkt
Karen Graaten, pensjonert sykepleier
Øyvin Hasting, psykiater
Kari Jaquesson, helseveileder
Snorre Kristiansen, psykiater
Alexis Lundh, leder av HeltFri.net
Ola Movinkel, psykiatrisk sykepleier
Andrea Aparecida Goncalves Nes, førsteamanuensis/postdoktor
Karen-Anna Pedersen, psykiater
Ingrid Helene K. Raunehaug, fembarnsmor/lektor
Avi Ring, Chefsforsker Biofysik
Eva Ring, lege i reproduksjonsmedisin
Marit Rønstad, adjunkt
Kjell Skartveit, lektor/forfatter
Monika Tettli, lokalpolitiker/selvstendig næringsdrivende
Turid Alvestad Tomren, psykiatrisk sykepleier
Inger Tonning-Olsen, fysioterapeut
Elin Thoresen Wassholm, pedagog